Foto fra filmen Familiebildet (2013)
Vis dokumentaren Familiebildet og mange andre gode samiske titler for elevene i anledning Samefolkets dag 6. februar.
I Familiebildet får vi servert et ærlig og personlig portrett av en familie som har skjult på en mørk hemmelighet etter krigens herjinger. Regissør Yvonne Thomassen prøver å glede bestemoren på 94 år som har ett siste ønske, nemlig å samle familien til et nytt familiebilde.
Samisk uten å vite det
Gamle hemmeligheter og vonde minner fra tvangsevakueringen i Finnmark under 2. verdenskrig har gjort at bestemor og hennes seks barn snakker lite sammen i dag. Flere av søsknene er skeptiske til å møtes igjen. Underveis oppdager barnebarnet Yvonne en samisk identitet som det har blitt lagt lokk på i familien, og dermed må regissøren finne tilbake til hennes samiske røtter.
Se det sterke familieportrettet HER. Dokumentaren vant publikumsprisen under Eurodok i 2013.
Andre gode filmer om samisk språk og kultur
Foto fra kortfilmen Sámi boddu | Samisk øyeblikk (2010)
Fra den historiske Same Jakki (1957) via suksessen med Veiviseren (1987), blir det stadig produsert mange samiske filmer av relevans.
Lavrasiid Aigi ( animert kortfilm, 1996) er inspirert av et samisk sagn og har samisk tale.
Min mors hemmelighet(dokumentar, 2009) er en film om å finne sin identitet, den harde statlige fornorskingspolitikken og om skam og fortielse. Min mors hemmelighet vant samisk filmpris i 2009 og har høstet flere utmerkelser.
I Sámi boddu | Samisk øyeblikk (kortfilm, 2010) brer Finnmarksvidda seg over synsranden. Vinden blåser og det er skarp sno i luften. To snøscootere anes i horisonten og kjører mot oss. Et ”samisk” øyeblikk utspiller seg.
Saiva(kortfilm, 2009) er en fortelling som foregår i et samisk mytologisk landskap.
Fjellfinnhua(dokumentar, 2010) handler om da Guro Saniola Bjerk jobbet som radiojournalist. Hun kom hun til å si ”fjellfinnhua” på direktesendt radio. Dette førte til at hun ble stemplet som rasist.
Eahparaš (kortfilm, 2011) er et paranormalt fenomen i Sápmi – samefolkets land. En ‘eahpáraš’ er den farlige ånden til et dødt, nyfødt barn, som jager etter levende mennesker. Dette er den første, samiske skrekk-thrilleren, med Anne Merete Gaup’s Eahpáras (The dead child legend).
Før hun kom, etter han dro(kortfilm, 2012) er en strek visuell og stemningsfull fortelling om en ung manns indre kamp, sorgen over en kjærlighet som engang var og balansen med den nye kjærligheten som har oppstått. Filmen har et underliggende samisk motiv omkring identitet og selverkjennelse.
I Bonki (Kortfilm, 2014) møter vi Nils som bor på et alders -og sykehjem, der pleierne tror han er dement. Sykepleierstudenten Karen oppdager at Nils reagerer på samisk språk, noe ingen har oppdaget tidligere. Karen oppdager at Nils har noe viktig han vil fortelle henne - og det haster.
Sámi Bojá | Same gutt (kortfilm, 2015) handler om Mikkel som er reindriftssame og har ansvaret for hele familien. Filmen følger han på et indre og ytre plan. Filmen er en del av Seven Sámi Stories (med syv filmer fra Sápmi, støttet og formidlet fra Internasjonalt Samisk filminstitutt i 2015).
For alle samiske filmtitler - se her!
Filmstudieark til Veiviseren 5.-10.trinn
Foto fra Veiviseren (1987), SF Norge
Veiviseren (Ofelas på samisk) var en sensasjon da den hadde premiere. Ikke bare var det en actionfilm som kunne hevde seg med de beste amerikanske, men det var også en fortelling om moral og mot, og den satte en minoritet i søkelyset.
Legenden om unggutten Aigins kamp for å redde seg selv og sitt folk fra de hensynsløse Tsjudene hadde gått i arv i Finnmark i nær 1000 år. Å lage en film på samisk ble først sett på som urealistisk, men da Nils Gaup til slutt lykkes etter mange års motgang skulle filmen vise seg å bli den største internasjonale suksessen en norsk film noengang hadde hatt.
Filmen ble Oscarnominert for Beste utenlandske film i 1987.
Se filmen HER.
Gå til filmstudiearket i Film&Kinos base for pedagogisk opplegg HER.
Undervisningsopplegg til Veiviseren for VGS
Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har utarbeidet flere oppgaver til Veiviseren som kan være med på å dekke flere læreplanmål i bl.a. kommunikasjon og kultur-faget. Gå til oppgavene HER.
RELEVANTE KOMPETANSEMÅL:
Samisk språk og kultur nevnes som kompetansemål i flere fag. I den generelle delen av læreplanen kan vi lese:
(...) utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at en blir fortrolig med nedarvede væremåter, normer og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur (kilde: udir.no).
Samfunnsfag, 5. - 7. trinn:
Mål for opplæringen er at eleven skal
- gjøre greie for hovedtrekk ved samiske samfunn i dag
Norskfaget, 8. - 10. trinn:
Mål for opplæringen er at eleven skal:
- gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge
- gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk
Læreplan i samfunnsfag for videregående opplæring:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
- beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over hva det vil si å være urfolk
- gjøre greie for styreformer og de viktigste politiske styringsorgan i Norge, både norske og samiske