ANIMERT I 100 ÅR - 34 KORTE ANIMASJONSFILMER SOM BEVEGER HISTORIEN
Av Ingrid Dokka, Lanseringsrådgiver, Norsk filminstitutt

I forbindelse med norsk animasjonsfilms 100 årsjubileum, ble 34 korte animasjonsfilmer lansert på Blu-Ray, på filmrommet.no og filmarkivet.no, den 30.11 2013. På Filmens Hus i Oslo er det også en stor utstilling som reflekterer denne hundreårige historien. Utstillingen vil vare til slutten av mai 2014. Under følger korte omtaler av alle filmene som Filminstituttet, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og animasjonshistorikere mener representerer vendepunkter og milepæler i norsk animasjonshistorie. På disse 100 årene finner vi filmer som er vist på nærmest samtlige av verdens filmfestivaler kontinuerlig gjennom snart 15 år (Året gjennom Børfjord, Morten Skallerud, 1991), en Oscar-vinner (Den danske dikteren, Torill Kove, 2007) og animasjonsfilm som vokser utover seg selv og har fått stor betydning for barns rettigheter og kamp mot vold i hjemmet verden rundt (Sinna Mann, Anita Killi, 2009).

Norsk animasjonsfilm stiller med andre ord ikke i noen B-klasse – men hevder seg sterkt både nasjonalt og internasjonalt. Velkommen til en spennende animert verden!

1913 – 1950
PIONERENE

(Foto: Fanden i nøtten, 1917)

ROALD AMUNDSEN PAA SYDPOLEN (1913) er laget av Sverre Halvorsen (1891 - 1936). Halvorsen var tegner og tegnefilmskaper. Han går for å være den aller første tegnefilmskaperen i Norge. Den første filmen han laget (også i 1913) het Oskar Mathiesen paa skøiter , men denne er tapt. Sverre Halvorsen var inspirert av den tyske tegneren Robert Leonard, og allerede fra 1913 laget Halvorsen tegnefilmer for direktør Randall på Cirkus Tivoli i Kristiania. I dag eksisterer kun Roald Amundsen paa Sydpolen fra denne perioden. Tegningene ble utført ved hjelp av kritt og tavle og teknikken kalles 'lightning sketch'. Senere – i blant annet Det nye Aar? (1921) tok Halvorsen i bruk pixillation-teknikk, en teknikk der det animeres med virkelige gjenstander og figurer. Sverre Halvorsen er i dag mest kjent som en av Norges ledende karikatur- og vittighetstegnere, og var med på å starte Tegnerforbundet i 1916.

FANDEN I NØTTEN (1917) er laget av Ola Cornelius (1890-1961). Cornelius jobbet som teatermaler på Nasjonalteatret fra 17 års alder. Etter et kort Amerikaopphold vendte han tilbake til Nationaltheatret og jobbet senere ved Det Norske Teateret. Fanden i nøtten laget han sammen med reklamepioneren Eivin Ovrum og historien er basert på et gammelt norsk folkeeventyr. Her benyttes enkel tegnefilm og cut-out-animasjon.

FIINBECK ER RØMT (1927) er produsert av Ottar Gladtvet (1890-1962) og regissert av svenske Viktor Bergdahl. Ottar Gladtvet er en av de norske filmpionerne og i denne sammenhengen produserte han reklamefilmen Fiinbeck har rømt, hvor Viktor Bergdahl hadde regien. Gladtvet jobbet også som kinomaskinist og kinodirektør. Fiinbeck er rømt representerer i denne sammenhengen de tidlige animerte reklamefilmene, hvor historien baserer seg på kjente tegneseriekarakterer. I denne filmen reklameres det for Tiedemanns Tobakk AS og filmen er laget i ganske avansert cut-out-animasjon og tegnefilm.

1950 - 1975
NORSK ANIMASJON FESTER GREPET

(Foto: Gullmynten, 1970)

MUSIKK PÅ LOFTET (1950) er laget av Ivo Caprino (1920-2001). Ivo Caprino er Norges mest kjente animasjonsfilmskaper. Ivo Caprino laget bl.a. de folkekjære filmene Veslefrikk med fela (1952) Karius og Bakus (1955) og Reveenka (1962). Caprino eide sitt eget filmselskap, Caprino Film AS, hvor han sammen med bl.a. Bjarne Sandemose laget en rekke uforglemmelige norske dukkefilmklassikere. Høydepunktet i Caprinos karriere er Flåklypa Grand Prix (1975), tidenes mest sette norske kinofilm og den første helaftens, norske dukkeanimasjonsfilmen. Musikk på loftet viser den første fasen i Caprinos utvikling som filmregissør og animatør, hvor han er i ferd med å utvikle sin helt spesielle dukkefilm-metode, der han kunne filme dukkene i realfilm. Dukkene ble styrt via et eget "dukkespilleapparat" som lenge var Caprinos yrkeshemmelighet. I dag er hemmeligheten avslørt i Filmmuseet i Oslo (Norsk filminstitutt, Filmens Hus).

GULLMYNTEN (1970) er laget av Trygve Rasmussen (1919-1999). Trygve Rasmussen er en av nestorene innen norsk animasjon. Han startet som animatør for Ivo Caprino i 1954. Gjennom sitt filmselskap Punktfilm laget har en rekke korte animasjonsfilmer, animert reklame og animerte effekter for spillefilm fram til 1980. Gullmynten er en tegnefilmanimasjon.

1980 – 2000
EN NY GENERASJON I EMNING

(Foto: Året gjennom Børfjord, 1991)

ZWISCH! (1983) er laget av Thor Sivertsen (1950 -). Sivertsen har produsert og animert en rekke kortanimasjoner siden begynnelsen av 1980-tallet og siden 1990 i sitt eget selskap AnimaThorFilm. Han har sin arbeidsbase i Nord-Trøndelag, der han jobber med reklame-og kortfilm, både digitalt og analogt. Zwish! er en tegnet animasjonsfilm som også representerte en tidsriktig markering av at animasjonsfilm nødvendigvis ikke bare var synonymt med 'barnefilm'.

TRYLLEKASSEN (NRK- vignetter, 1985 - også kjent som Tryllerier og Trylleri) er laget av Inni Karine Melbye (1936 -). Inni Karine Melbye er en legende i animasjonskretser og har vært uunnværlig i arbeidet med a° bringe internasjonal animasjon til nordiske land og nordisk animasjon til verden. Hun har blant annet laget en av de aller første animerte barne-tv-vignettene for NRK Barne TV (Tryllekassen) samt regissert filmen Reisen til planeten Nazar (1983) og har samarbeidet med Michel Ocelot pa° filmene Cine´ Si (1989), Kirikou et la Sorcie´re (1998) and Princes et Princesses (2000).

ÅRET GJENNOM BØRFJORD (1991) OG SMALE SPOR AV ET ÅRHUNDRE (2003) er laget av Morten Skallerud (1954 -). Morten Skallerud utmerket seg tidlig som en filmskaper som brukte avansert animasjon i sine kortfilmer. Han har eksperimentert og funnet nye teknologiske løsninger med filmkameraet, noe som gir filmene hans et innovativt preg. I tillegg til egne prosjekter, jobber Skallerud som filmfotograf på andres - og særlig andre animasjonsfilmskaperes filmer. Han driver sitt eget filmselskap, Camera Magica. Året gjennom Børfjord representerer en helt spesiell avansert teknikk med time-lapse i en matematisk gjennomtenkt bevegelse i landskapet. Filmen er laget i 70mm format, et breddeformat som gir en formidabel visuell effekt. Året gjennom Børfjord er en av Norges mest prisvinnende kortfilmer, nasjonalt og internasjonalt. Morten Skallerud laget også den første IMAX-filmen i Norge, Smale spor av et århundre (2002). Filmen benyttet samme teknikk som Året gjennom Børfjord. I tillegg til egne produksjoner har Skallerud bidratt på et hundretall andre filmproduksjoner, innenfor alle sjangre. 

HVA SKAL VI GJØRE MED LILLE JILL? (1987) er regissert av Kine Aune (1943-). Kine Aune er en regissør som ikke animerer selv, men som likevel er et navn som knyttes tett til en rekke, nærmest klassiske, norske animasjonsfilmer – særlig rettet mot barn. Hun har regissert 16 animasjonsfilmer. Som regissør viser hun god kjennskap til animasjonsmetoder og hvordan velge beste utrykk for filmene sine. Hva skal vi gjøre med Lille Jill? er en delikat tegnefilm, basert på en bok forfattet og illustrert av Fam Ekman. Filmen vant en rekke internasjonale priser og regnes for å være gjennombruddsfilmen for norsk animasjon, internasjonalt. I filmen er Ekmans strek godt ivaretatt i Thor Sivertsens animasjoner. Kine Aune har jobbet nært med størrelser som Bod Godfrey og flere andre fra det internasjonale animasjonsmiljøet og mange av de beste norske animatørene. Aune driver sitt eget selskap, Kinefilm på Røros, hvor hun regisserer og produserer animasjons -og dokumentarfilmer. I 2013 har hun laget 2D animasjonsfilmen Den magiske tiden, med musikk komponert av sønnen Martin Aune (1963-2011). Filmen er en heder til hans minne.

EPLETREET (1990) er laget av Knut Eide (1948 -). Knut Eide jobbet som filmskuespiller fra han var 15 år. I tillegg til å være journalist og manusforfatter, har han animert en rekke egne kortfilmer samt innslag for NRK Barne TV. Han driver sitt eget selskap, Projektfilm, i Bodø. Epletreet er tegnet og fortalt av Eides den gang da seks årige datter. Filmens helt spesielle sjarm har gjorde den til en "festivalrunner" og en av norsk animert kortfilms mest populære.

OLAVS FØRSTE SKITUR (1991) er laget av Terje Bomann-Larsen (1948 -). Filmen er den første i en triologi sammen med Turen til Nordpolen (1994) og Lille Sonjas store pappa (1996). Alle tre filmene er basert på forfatterbroren Tors barnebøker. Terje Bomann-Larsen er regissør, animatør og illustratør. Han også kjent for å lage samfunnsengasjerte animasjonsfilmer for voksne. Olavs første skitur er en tegnefilm, fritt fantasert over barndommen til Kong Olav (Norges konge 1957-1991).

SNOP (1991) er laget av Jan Konings (1947 -). Filmen er basert på en historie av Stig Holmås og i denne tegnefilmen fortelles det om snop og annet spennende i 1950 årenes Bergen. Filmen imponerte både med sin gode, flytende celle-animasjon og humor. Jan Konings hadde i hovedsak sin mest aktive periode som animatør og filmskaper på 1990-tallet som del av filmkollektivet TegnefilmCompagniet.

DET OPPRØRSKE ALFABETET (1994) er laget av Øivind S. Jorfald (1950 -). Jorfald er billedkunstner, illustratør, produsent, gallerist, forfatter og animasjonsfilmskaper. Han eide sammen med flere produksjonsselskapet TegnefilmCompagniet. Fra TegnefilmCompagniet er det kommet en rekke, gode animasjonsfilmer, hvorav Det opprørske alfabetet, som er en tegnefilm er basert på boka "The Rebellious Alphabet" av Jorge Diaz and Øivind S. Jorfald. TegnefilmCompagniet og kretsen rundt representerte tidlig på 1990-tallet sammen med dukkefilmstudioet Studio Magica det man kunne kalle et animasjonsmiljø i Norge.

NARVERFREDAG (1995) er laget av Christopher Nielsen (1963 -). Filmen markerte tegneserieforfatteren og tegneren Christopher Nielsen debut som animasjonsfilmskaper. Dette er en rå tegnefilm med tidstypisk humor som skildrer Oslos østkantungdom, som hang rundt Narvesenkioskene – derav betegnelsen 'Narver'. Senere ble Christopher Nielsen kjent for sin helaftens animasjonsfilm Slipp Jimmy fri (2006), til da tidenes dyreste norske film.

LEIKR (1995) er laget av Runi Langum (1958 -). Filmens bilder er tegnet med pastellkritt i sort/hvitt og animert direkte under kameralinsen. Langum betraktes som en av Norges fremste tegnere og er først og fremst billedkunstner som særlig er opptatt av bevegelse. Fortellingen i Leikr er inspirert av norrøn mytologi og Langum representerer med denne filmen grensegangen mellom klassisk tegnet film og eksperimentell animert kunstfilm. Musikken i filmen (Bendik Hofseth) spiller også en egen sentral rolle.

SOLUNGEN (1996) er laget av Guttorm Larsen. Larsen eide og drev TegnefilmCompagniet, som beskrevet over. Han har regissert og animert en rekke animasjonsfilmer, både sine egne og andres. Solungen er en tegnefilmanimasjon. Filmen er basert på en historie av forfatteren Marie Osmundsen.

ARIA (2002) og HUSET PÅ KAMPEN (1998) er laget av Pjotr Sapegin (1955 -). Pjotr Klimentjevitsj Sapegin er en født i Moskva og har vært bosatt i Norge siden 1990. Han er utdannet teaterscenograf. Fra 1990 begynte han som animatør. Pjotr Sapegin var med å starte animasjonsstudioet Studio Magica i Oslo. I 2001 etablerte han produksjonsselskapet Pravda Productions (fra 2004 Kinopravda) sammen med David Reiss-Andersen og Mikkel Sandemose. Pjotr Sapegin har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser for sine kortfilmer. Han mottok blant annet Amanda-prisen for beste kortfilm i 1998, for Huset på Kampen, og i 2002, for Aria. I tillegg til å lage og produsere egne filmer, jobber han også med oppdrag og reklamefilm. Både Huset på Kampen og Aria er laget i muliplan, med plastelina og objekter. Pjotr Sapegin regnes i dag for å være en av Norges fremste animasjonsfilmskapere. Han er både produsent, regissør og animatør på filmene sine.

PØLSE (1999) er laget av Ivar Rødningen (1957-). Rødningen har en lang karriere som modellbygger og reklamefotograf. Han er kjent for å lage dukker og kulisser av høy kvalitet og med imponerende detaljnivå. Pølse vant i sin tid publikumsprisen ved Oslo Internasjonale Animasjonsfilmfestival (1999) og filmen var hans debut som animasjonsfilmskaper. Historien er basert på et folkeeventyr og er en dokkefilm i stop-motion teknikk.

DEEP SHIT (1999) er laget av Astrid Aakra (1960 -). Astrid Aakra har laget flere tegnefilmer og filmene hennes preges av humor, timing og en original strek. Hun er utdannet innen kunst og historie ved Universitetet i Oslo samt som TV produsent. Hun har tegnet og animert på andres filmer – blant annet Torill Koves Oscarvinner Den danske dikteren (2007) samt for animerte tv-serier (Kutoppen). Astrid Aakra arbeider også som illustratør.

2000 – 2013
VEKST, EKSPERIMENTELLE UTTRYKK OG NY TEKNOLOGI

(Foto: Lavrasiid aigi, 1996)

GUGGEN – DU STORE GOUDA! (2001) er regissert av Rasmus Sivertsen (1972-). Filmen er animert av et knippe dyktige animatører som Endre Skandfer, Bjarte Agdestein, Astrid Aakra, Morten Evjen, Olve Askim og Virgilijus Sepetys. Guggen – du store Gouda utmerket seg som en av de første norske animasjonsfilmene som brukte både celleanimasjon og datateknologi. Historien i filmen er basert på barneboka med samme tittel, av Jon Ewo. På det musikalske tittelsporet høres en meget ung Sondre Lerche. Guggen – du store Gouda kom til å markere den profesjonelle satsningen til produksjonsselskapet Qvisten Animation (Ove Heiborg og Rasmus Sivertsen), som står bak de flere helaftens norske kinoanimasjonsfilmer regissert av Sivertsen. Rasmus Sivertsen er sønn av Thor Sivertsen, som også er omtalt i dette heftet.

COMMUNIQUE (2004) er laget av Erik Vang (1968 -). Erik Vang og samarbeidspartner og regissør Therese Jacobsen, drev i mange år selskapet Apecosmonautene. De kan se tilbake på et stort volum med eksperimentell film hvor animasjon inngår som effekt eller fortellerelement. Flere av filmene har høstet nasjonale og internasjonale priser og regissørparet har vært foregangspersoner innenfor filmer som ligger i grenselandet mellom visuelle kunstuttrykk og narrativ film. Communicue er laget ved hjelp av ulike teknikker, der i blant 2D digital animasjon. Erik Vang arbeider også som musiker og komponist.

DEN DANSKE DIKTEREN (2006) er laget av Torill Kove (1958 -). Torill Kove vant Oscar-pris for denne filmen i 2007, etter at den hadde gått en seiersgang på filmfestivaler verden over. Kove har siden 1980-tallet bodd i Canada og jobbet ved National Film Board of Canada. Hun er opprinnelig utdannet innenfor byplanlegging, men hoppet av studiene og begynte med kunst -og filmstudier. Likevel har hun holdt kontakt med Norge, ved å skrive manus for andres filmer (Snegler av Pjotr Sapegin, 2000) og bruke de norske co-produsentene Studio Magica og Mikrofilm AS. Kove jobber som illustratør, forfatter og animasjonsfilmskaper, med hovedbase i Canada. Den danske dikteren ble tegnet for hånd og siden scannet inn og bearbeidet digitalt. Hennes første animerte langfilm Hokus, Pokus Albert Åberg hadde premiere i september 2013.

JANUS (2007) er laget av Linda Fagerli Sæthren (1974 -). Linda Fagerli Sæthren er utdannet ved animasjonslinja ved Høgskolen i Volda og har imponert stort med sine stopmotion dukkefilmer. Kvaliteten ligger i detaljene samt at historiene er fulle av humor og preget av en særegen evne til å iaktta og formidle ulike miljø. Fagerli Sæthren vant Amanda for beste kortfilm for Janus (i 2007), som også var hennes debut som animasjonsfilmskaper. Janus vant en rekke nasjonale filmpriser i 2007, der i blant en Amanda for beste kortfilm.

BYGNINGSARBEIDERE (2008) er laget av Kajsa Næss (1970-) som tilhører animasjonsmiljøet rundt produksjonsselskapet Mikrofilm AS, som hun etablerte sammen med regissør og produsent Lise Fearnley i 1996. Mikrofilm har utmerket seg med sine personlige, kunstneriske animerte kortfilmer. Flere av dem er animerte dokumentarer. Mikrofilm AS vant også Oscar for beste animerte kortfilm i 2007, som co-produsent for Den danske dikteren, laget av Toril Kove. Næss har animasjonsutdannelse fra Høyskolen i Volda og har vunnet flere priser for sine animasjonsfilmer – blant annet "Gullstolen" for beste film ved Kortfilmfestivalen i 2008 - for Bygningarbeidere. Bygningsarbeidere er laget med en kombinasjon av pixilliasjon og collage. Kajsa Næss laget den animerte dokumentarfilmen om barn som har foreldre som sitter i fengsel, Du velger selv i 2013, en 2D-tegneanimasjon, hvor det også brukes pixiallasjon og andre animasjonseffekter.

SINNA MANN (2009) OG LAVRASIID AIGI (1996) er laget av Anita Killi (1968-). Anita Killi er utdannet ved både Kunsthøyskolen og som animatør ved Høgskolen i Volda. Hun arbeider med cut-out, objekter og ulike materialer, som hun animerer i et multiplan. Killi driver sitt eget filmselskap, Trollfilm, på Dovre. Hun har laget en rekke animasjonsfilmer og rangerer som den regissøren i Norge som har vunnet flest priser for en film (Sinna Mann). Sinna Mann er basert på en barnebok av illustratøren Svend Nykvist og forfatteren Gro Dahle. Anita Killi regnes i dag for å være en av Norges fremste animasjonskunstnere og hun både regisserer, produserer og animerer filmene sine selv. Hun arbeider nå med sin første animerte langfilm.

TRAVELLING FIELDS (2009) av Inger Lise Hansen (1963-). Inger Lise Hansen har kunstutdanning fra England og USA. Travelling Fields er en del av en filmtriologi, som består av filmene Proximity (2006) og Parallax (2009). Disse filmene er laget ved at seer-perspektivet endres radikalt ved bruk av time-lapse-teknikk. Hansen jobber med realfilm som utgangspunkt og animasjonseffektene løfter fortellernivået frem på en særegen og kunstnerisk måte. Inger Lise Hansen har vunnet flere priser og filmene hennes vises jevnlig på kort, kunst – og animasjonsfilmfestivaler verden over.

PL. INK (2010) er laget av Anne Kristin Berge (1968-). Anne Kristin Berge har lang fartstid som illustratør, animasjonsmodellør, regissør og manusforfatter. Pl.ink har besøkt en rekke internasjonale filmfestivaler og vant prisen for beste baltisk-nordiske animasjonsfilm ved Animasjonsfilmfestivalen i Fredrikstad i 2010. Filmen er laget i digital 2D teknikk og inngår i europeisk kortfilmprosjekt som feiret komponisten Fryderyk Franciszek Chopins (1810-1849) 200 års jubileum i 2010.

(Foto: But milk is important, 2012)

BUT MILK IS IMPORTANT (2012) er laget av Anna Manzaris (1986-) og Eirik Grønmo Bjørnsen (1987-). Begge regissørene er utdannet ved animasjonslinja på Høgskolen i Volda, i tillegg til andre kunst-studier. Filmen er en dukkeanimasjon laget i stop-motion teknikk. Filmen er vist på mange internasjonale filmfestivaler og vekker oppsikt for sine finurlige karakterer og detaljerte håndverk.

SIVERT (2013) er laget av Petter Schanke Olsen etter en ide av musikeren Bjørn Eidsvåg. Til daglig arbeider og driver regissøren selskapet Kindergarten Media AS. Filmen er laget i 2D-animasjon.

NORSK TV-ANIMASJON MARKERER SEG

ELIAS KOMMER TIL LUNVIK (2005) er regissert av Espen Fyksen og produsert av John M. Jacobsen og Filmkameratene. Den markerer første episoden av den kjente serien om den lille redningsskøyta Elias, basert på et barnekonsept av Alf Knutsen og Sigurd Slåttebrekk. Serien har gått på TV2 og ble som første norske tv-serie Emmy-nominert. Serien er solgt til mer enn 100 land. Senere er det kommet to kinofilmer om Elias, i 2007 og 2010. Det er laget til sammen 39 3D animerte episoder om redningsskøyta Elias.

ANIMERT MUSIKKVIDEO - STARTPUNKTET

(Foto: Motorpsycho - Manpower, 1996)

Etter suksessen med bruk av animasjon i popgruppa A-ha sin musikkvideo Take on Me (1985), fikk animasjon en stadig viktigere posisjon i musikkvideoene utover 1990-tallet.

Med lanseringa av TV2 i 1992 kom det reklamefinansiert fjernsyn i Norge. I de fleste andre land hadde produksjon av animerte reklamefilmer vært en helt sentral grunn til at det var mulig å bygge nasjonale animasjonsfilmindustrier. Nå ble dette markedet også åpnet for norske animatører. I denne sammenhengen har vi tatt med en av de tidlige, norske animerte musikkvideoene.

MOTORPSYCHO – MANMOWER (1996) er regissert av Andres Mänd (1965-) og animert av Ine Akselberg, Ketil Bruun Andersen, Håvard Berstad, Julie Engaas, Janne Karin Hansen, Lars Hegdal, Elin Horn, Ørjan Jensen, Farnoosh Shahamatdar og Benjamin Westerfjell. På dette tidspunktet var alle studenter ved animasjonslinja ved Høgskolen i Volda. Filmen vant pris for Beste musikkvideo i 1996 og ble betegnet som innovativ og som en inspirasjon til å bruke animasjon sammen med andre kunstneriske uttrykk. Metoden er dokkeanimasjon, stop-motion. Regissøren Andres Mänd arbeider til daglig som linjeleder for animasjonsutdanningen ved Høgskolen i Volda.

Les mer om historien til norsk animasjonsfilm i denne artikkelen fra Gunnar Strøm, førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda.

ANIMERT ORDLISTE (mest brukte teknikker/metoder).

Animasjon: En animasjon er en illusjon av en bevegelse. Etymologisk stammer ordet fra det gresk ordet animatus, som betyr "levende" eller "besjelet" eller "sjel" – eller "å gjøre levende".

Pixillasjon/piksilasjon: Animasjon med mennesker eller objekter. Hver gang en bevegelse endres, tas et bilde. 24 eller 25 bilder pr. sekund skaper illusjonen av en flytende bevegelse. Pixillasjon henger tett sammen med stop-motion teknikken.

Stop-motion: Teknikken brukes særlig til å animere dokker eller plastelinafigurer (og andre objekter hvor delene kan beveges). Igjen er prinsippet: Lag en bevegelse, ta et bilde, ny bevegelse osv.

Cut - Out: Teknikken ligner på stop-motion. Figurer tegnes og klippes fra hverandre slik at delene kan beveges uavhengig av hverandre.

Muliplan: En glasskasse som bygges opp av flere glasslag med rom imellom, slik at det kan animeres med forgrunner og bakgrunner mellom lagene/planene. I en multiplankasse kan man bruke alle animasjonsteknikkene, men animeringen foregår liggende, og kamera henger over kassen (på stativ eller fra taket) slik at stor dybde og illusjon om flere dimensjoner skapes.

Tegneanimasjon: Tidligere tegnet man 24 tegninger for å få frem en flytende bevegelse på film. En tegnefilm kunne bestå av hundretusenvis av tegninger. En forenkling skjedde når man begynte å tegne figurene på plastark som kunne legges over en bakgrunn. Etter at animatørene hadde tegnet på papir, ble tegningene overført for hånd til plastarkene og deretter fargelagt på baksiden og til slutt festet på film. Slik celle-animasjon var likevel en svært dyr prosess. I dag forenkles prosessen ved bruk av datateknologi. Enten ved at bildene scannes inn og at overganger lages via et animasjonsprogram, eller at man tegner og fargelegger dirkete via dataprogrammer.

Dokkefilm: Animering med dokker som har bevegelige kroppsdeler. Stop-motion teknikk brukes.

Dataanimasjon, 2D og 3D: Dataanimasjon er i stor grad bygget på "key frames" eller "nøkler" som kontrollerer stillingen til objektene ved et definert tidspunkt. Dette gjør programmet i stand til å beregne bevegelsen mellom nøklene. Bevegelsene er glattere enn det som er mulig å få til ved stop-motion. Det kan ta lang tid å lære seg et 3D program skikkelig, men det finnes også enklere 2D programmer med strekfigurer som bygger på de samme prinsippene.