Slik vil vi ha det (1955)
Dette var den tredje rekken av Husmor-filmer, og smart nok profiterte den på eksponeringen av tidens kanskje aller mest populære A-kjendis: Rolf Kirkvaag, og en ung skuespillerinne, Eva Bergh, som allerede hadde hatt store roller i norsk og utenlandsk film. Rammefortellingen er at Kirkvaag vinner en splitter ny leilighet i en konkurranse, og får hjelp av en vakker og hyggelig konsulent (Eva Bergh) til å innrede den. Slik fikk husmorpublikummet en sjarmerende forbrukerveiledning i å skape det perfekte hjem anno 1955. Landsforbundet Norsk Brukskunst var en av samarbeidspartnerne. I Oslo viste billettinntektene i ettertid at hver tredje husmor hadde sett filmen.



Slik blir det lettere (1956)
Husmor-filmen fra 1956 var en todelt forestilling, først med Carsten Byhring og Randi Brænne som ektepar med baby i "Mor og barn", dernest en annen del kalt "Hus og hjem" med Leif Juster som "konferansier". Med utgangspunkt stadig i tidens populære revy- og radiokjendiser, ikke minst det siste og yngste skudd på stjernehimmelen, Lille Grethe, tok man her en nennsom gjennomgang av det siste nye innen spebarnsstell, søm og strikk, frossenfisk og hvitevarer. Med personlige forbilder som dette, skulle dagens plikter og oppgaver gå som en smilende lek for husmoren i bygd og by. Nylagt hår og nystrøkne forklær var ingen sak!



Tips om trivsel (1963)
I 1963 er rammehistorien rundt Husmor-filmen noe løsere. Mellom forbrukerinnslagene, som stort sett er rene reklamefilmer, ser vi Arve Opsahl som dørselger med vidundermaskinen Super-Madsen, som skal være husmorens nye venn, men som over alt gjør skandale. Blant de plagede husmødrene ser vi selvsagt en perlerad av populære norske skuespillerinner - av flere generasjoner. Den perfekte, urbane norske kjernefamilien, som naturligvis er med her også, har nå fått tenåringer i huset. Og filmens lydspor er nok ikke helt upåvirket av at dette er året for Beatles' gjennombrudd med "She loves you - yeah yeah yeah". Bakgrunnsmusikken har fått en face-lift!



Gjør det lettere (1967)
Husmorfilmen "Gjør det lettere" viser TV-mediets påvirkning på filmen, ved at man nå nærmer seg TV-dokumentaren i formspråk, og bruken av dramatiserte innslag og profesjonelle skuespillere er redusert. Filmens konferansier er til gjengjeld profesjonell til fingerspissene: Wenche Foss! I utgangspunktet spiller hun seg selv, og binder sammen filmens innslag med betraktninger om dette å være både husmor og yrkeskvinne, og om hvor viktig det også er å ivareta livskvaliteten som kvinne. Pent undertøy og god kosmetikk bør også stå på handlelisten, ikke bare vaskepulver og garn. En interessant dreining innen husmorfilosofien, i siste runde før nyfeminismens ankomst!



Fritimen (1970)
I 1970 henvender Husmor-filmen seg, uanfektet av medieutviklingen, helt utilslørt til den radiolyttende husmoren. Nitimeheltene Kjell Thue og Gunnar Haugan er filmens konferansierer, og de er trygt plassert i sitt lille radiostudio med platebunkene foran seg. I beste Nitime-stil binder de sammen årets hotteste reklame- og forbrukerråd til husmoren av i dag, og der filmen kanskje truer med å bli litt for mannsdominert, krydres med innslag av en Schønemann og en Grannemann. Formelen var garantert midt i smørøyet: det var ingen tvil om hva som var den hjemmeværende norske kvinnes daglige radiounderholding. Nitimen var selve Fritimen for fru Husmor - eller omvendt!



Kjære husmor (1972)
Den siste av alle Husmorfilmene viser også begynnelsen på slutten for Husmorens status i samtiden, og oppløsningen av den gamle kjernefamiliemodellen. Gjennomgangsfigurene denne gangen er et ektepar som samarbeider om husets og familiens plikter og behov. Filmen viser både i reportasjer og reklameinnslag at samfunnet nå trenger arbeidskraft fra begge kjønn. Hjemmet og familien er heller ikke lenger nok i seg selv for den moderne kvinne. Filmens tittel er igjen en NRK-henvisning, da Rolv Wesenlund dette året hadde en populær TV-serie som het "Kjære kollega", et talkshow, 20 år før noen nordmenn visste hva dette var! Nå bar det mot nye tider.